lørdag, 03 januar 2015 21:04

Burde vi godta øl på plast eller boks, og til hvilken pris?

Skrevet av 
Ranger denne artikkelen
(1 Stemme)

Som økonomisk rådgiver for et bryggeri ville et forslag om å putte alt øl på boks ikke skapt stor oppstandelse eller større betenkeligheter, men som forbruker burde man være litt mer skeptisk. 

Boks framfor flaske
Store bryggerier, som f.eks Hansa Borg og Ringnes Carlsberg, viser til at folk foretrekker øl på boks framfor flaske. Dette kan sikkert stemme. “Tallene” er det de lever av, men det er også en annen grunn til at de selger mer på bokser enn flasker.

Bryggeriene vil helst at vi kjøper boksen framfor flasker.
Bokser kommer flatklemt i store kartonger eller beholdere; en forpakning man kan få et betydelig antall på veldigliten plass. De trenger ikke vaskes, behandles, eller returneres. Man sparer lagerplass, etikettering, vasking osv.Bokser er lettere, er enklere å stable og man får mer effektivt volum ved transport; dette gir store besparelser for bryggeriene.

Øl i kjøledisken.
Skal du ha en kald øl til festen eller på en varm sommerdag vil man gå til den lokale butikken og se etter nedkjølt øl. Ganske sikkert finner du nesten bare bokser i kjøleskapet.

Dette vil utvilsomt påvirke salget, og statistikken viser i favør hva de store bryggeriene ønsker, altså at folk foretrekker boks framfor flasker. 

Kvalitet på produktet
Bryggeriene forsikrer deg at det er samme kvalitet som på flasker, men det er dog en sannhet med modifikasjoner.

Øl blir fylt på mørke glassflasker fordi glass ikke gir fra seg smak, og beskytter mot ølets største fiende: Lys. Boksen beskytter mot lys, men derimot er det et tynt lakk- (gummi-/plastlignende-)-belegg på innsiden som trengs for å beskytte innholdet fra å reagere med aluminiumsboksen. Dette belegget skal etter sigende være smakløst, men det er ikke. Man kan får en liten plastsmak over tid og ølet kan lett få en metallisk smak.

Ølet som tradisjonelt ble fylt i bokser var annen sorts brygg, mens første klasses bryggene ble fylt på flasker. Selv om det har skjedd mye med boksene siden de først kom på markedet, er det fortsatt et kvalitetstap når det fylles på boks. 

Øl, som er et levende produkt, vil ikke utvikle seg på samme måte som på flaske, og vil ikke ha samme kvalitet og smak. Øl i boks egner seg ikke til lagring. Da øl normalt har en relativt høy ph(syreinnhold), vil det tære på belegget i boksen. Man kan både få smak fra belegget og den metalliske smaken kan forsterkes etter hvert som ølet blir eldre, og ved dårlig/feil lagring (i butikk, vinmonopol eller hjemme), vil prosessen akselerere og ølet raskere forringes. Øl på plastflasker er heller ikke noe godt alternativ. Plast er hverken tett eller rent. Det påvirker både kullsyreinnholdet, skum og smak. Det er gjort “tapre” forsøk, som de aller fleste heldigvis har gått vekk fra, men ikke alle - selvfølgelig. Og nye prøver på nytt - dessverre.  

Skulle vi ende i en situasjon hvor alt øl ender på plast eller boks vil gode lagrede øl være en saga blott, og i praksis vil vi ikke ha noen gode muligheter å vurdere ølets virkelige kvalitet(er). I praksis vil vi ende opp med øl som ikke har naturlig kullsyre (dvs ikke ettergjæres på flaske), og ikke etterprøves da holdbarheten er så begrenset at vi har minimal mulighet til å vurdere kvalitet over tid. Ikke minst: Prisen blir heller ikke en annen; du betaler fortsatt samme pris for produktet uansett “forpakning” eller kvalitet. 

Vin verden ville ikke ha godtatt dette
Hvis en seriøs vinprodusent hadde kommet med forslaget om å sette kvalitetsvin på boks framfor flasker, ville det neppe ha blitt godtatt. Spørsmålet er: Hvorfor skal øl konsumenter akseptere forringet kvalitet og holdbarhet? Vi har bag-in-box, men dit kommer heller aldri noe kvalitetsvin - foreløpig.

Den vanlige forbruker som vil tape mest
Trenden viser at flasker vil bli forbeholt restauranter og innstitusjoner og sakte men sikkert bli forbeholt disse, i likhet med det som har skjedd med mineralvann.

Den vanlige forbruker vil ikke lenger få tilgang til førsteklasses produkter, men må ta til takke med lavere kvalitet på produktet.

Ny forbrukergruppe? 
Heldigvis er trenden at småprodusentene - mikro-/håndbryggeriene - (foreløpig) velger å fylle sine produkter på glass. Dette fordyrer automatisk produktet, men vi har en (opp)voksende generasjon av kvalitetsbevisste forbrukere som er villige til å betale denne ekstrakostnaden. Tidligere var en “øl-mann” et sted i midten av førtiårene og oppover, i dag derimot er det en helt annen aldersgruppe. Menn, og ikke minst kvinner, i begynnelsen av tyveårene, om ikke yngre. Husker jeg ikke feil var det en ung tenåring som gikk av med en av gullmedaljene i NM i hjemmebrygging. 

Dersom vi kan sammenligne utkilingen i Danmark, som ligger ca 15 (turbulente) år “foran” oss, kan fremtiden se lys ut for de som ønsker øl med handverkkvalitet; dvs ingen "boble". 

Skyter bryggeriene seg selv i foten?       
Vi må ikke glemme at brorparten av ølet som selges/konsumeres er fra de store bryggeriene. De representerer fortsatt den største markedsandelen. De har vært så dominerende at de har styrt både konsumpsjon og kvalitet. De har gradvis redusert kvaliteten på sine produkter til den grad at de er delvis er ansvarlige for oppblomstringen av den nye trenden. Selv om konkurransen fra handverksbryggeriene er marginal og utgjør liten trussel for de store kan dette fort snu. Feks i USA sliter BUD med å opprettholde markedsandelen på drikkesteder. Pubene tar ikke lenger inn deres produkter.  (se: Nå drikker amerikanerne mer mikrobryggeriøl enn Budweiser)

De fleste setter stor pris på en kald pils en varm sommerdag, “også de som foretrekker spesialøl”. Økonomenes logikk er ofte at man fokuserer blindt på kostnader, fremfor å analysere årsaken til hvorfor man mister inntekter. Medisinen ved å redusere kostnader på bekostning av kvalitet er kanskje en farlig medisin på en voksende kvalitetsbevisst kundegruppe. 

Forsøpling.
Pante ordningen står for fall. Igjen er dette et resultat av pressgrupper fra industrien. Coca Cola har laget egne regler for retur av plastflasker fra Hotell-, Restaurant- og Cateringindustrien (HORECA). Disse flaskene er kun «pantbare» hos CC, men ikke i vanlige pantautomater. Dette medfører at forbrukeren lett kaster disse flaskene i vanlig søppel. Hvem blir de neste til å følge etter? Resten av brusindustien? Bryggeriindustrien? De er storforbrukere av boks. 

Dette kan medføre en forsøpling som lett kan forhindres ved politiske valg. 

Miljødepartementet skriver på sin hjemmeside (26.02.2011) under overskriften: “Gjenvinner flasker, bokser og kartonger som aldri før

Velfungerende retursystemer for drikkevareemballasje og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall sikrer at en stadig høyere andel av tomflasker, aluminiumsbokser og kartonger gjenbrukes eller gjenvinnes. Det er godt for miljøet.”

 Videre står det:

Bryggeri- og drikkevareforeningen rapporterer at så godt som alle ombruksflasker laget av plast og glass ble returnert. De fylles på nytt og går i en rundans mellom bryggeri og forbruker. Det samme gjelder Ringnes AS’ salg av restaurantflasker.

Vil forfall av returordningen opprettholde denne statistikken?    

Hvor sunt er plast?
En ting er forringet kvalitet, forsøpling, men hva med de helsemessige sidene med å fylle drikke på plast. Boks er i virkeligheten plastflasker, bare tettere. Mange forskningstudier viser til at plast kan inneholde hormonhermende midler som over tid har svært ugunstige virkninger på både arveanlegg og kan være allergifremkallende.  

Produsenter velger materialer som brukes til å lage beholdere basert på bekostning, brukervennlighet, sikkerhet og andre faktorer. De fleste beholdere kombinerer nye materialer med resirkulert innhold for å spare ressurser. Selv om disse beholderne blir brukt hver dag, vet de fleste ikke vet hva de er laget av.

Selv om de kun blir referert til som aluminiumsbokser, er det mer enn bare aluminium. Mangan- og magnesiumpulver er blandet med aluminium for å forsterke metallet. Et lakkstrøk sprayes på innsiden av bokser for å hindre reaksjon mellom boksen og dens innhold. Andre metaller brukes til å lage aluminiumlegeringer, men produsenter holder noen ting hemmelig for å beskytte sine produktpatenter. 

Glass reagerer på svært få ting, så det er en ideell beholder for oppbevaring av mat og drikke som må beholde en frisk smak. De fleste drinkeemballasjene bruker polyetylentereftalat , også kjent som PET # 1. Produsenter av PET # 1 følge strenge retningslinjer for sikkerhet for å hindre giftstoffer utlekking til lagrede produkter.  

En studie 2010 av forskere ved University of Pittsburgh undersøkte miljøkonsekvenser av biopolymerproduksjon, og rangert PET sist i form av negativ innvirkning, basert på faktorer som nedbrytbarhet, prosent resirkulert, masse fra fornybare kilder, livsløps helsefare og livssyklus energibruk. (Polypropylen rangert først, etterfulgt av høy - og lav - tetthet polyetylen polymerer og polyhydroxyalkanoate.) 

Derimot har forskere ved Goethe-Universität Frankfurt am Main funnet hormonliknende stoffer i PET-flasker (laget av polyetylentereftalat). Det handler om engangsflasker produsert fra råolje, og ser PET flasker som å ha en miljø- helsepolitiske betydning.

Uansett er det mye mer forskning som skal til for å gi et entydig bilde på de faktiske forholdene. Stadig nye plaststoffer blir forbudt, feks i leker til barn, og stoff som ikke står oppført i “giftregisteret” er lovlige å bruke frem til det blir påvist at det er skadelig.
Vi har en eksplosjon i “allergi” siden plast og tilsetningsstoffer ble en del av matvareindustrien, og ikke minst vårt daglige liv. Hvorvidt det kan settes to streker under svaret når det gjelder plast og tilsetningsstoffer og allergi er kanskje for tidlig å gjøre, men det er mange indikatorer som tilsier at det har det. Og hvilken garanti har vi for at de alltid holder seg til lovlige midler? Det finnes mange nok eksempler på det motsatte – de skal også spare i produksjonslinjen.

Enkelte toksikoliske(gift) forskere fraråder mødre å varme opp mat til (spe)barn i plast. I tillegg finnes det tusenvis av kjemikalier som enda ikke har blitt forsket på. Og flasker og bokser, dvs forpakningen, har ingen krav til innholdsfortegnelse. Det burde også vært et krav.  

Fanden på veggen?
Vi ønsker ikke å male fanden på veggen, det er først og fremst kvalitet vi ønsker å fokusere på, men også de helsemessige sidene ved bruk av plast er noe vi ikke kan utelate å nevne. “Føre var” prinsippet er det som gjelder når vi ser på klima. Skal vi da bare hoppe bokk over fremtiden til oss selv, våre barn og etterkommere bare for å gi industrien åpne tøyler til profitt?   

Et alternativ for alle. 
Vi ønsker at det skal finnes et alternativ til alle konsumenter. Vi ønsker at det skal finnes gode alternativer for «tradisjonelt» som «håndbrygget», det ene utelukker ikke det andre. Vi ønsker at bransjen skal være en sunn industri, ikke minst økonomisk, for både store og små. Men selv om man produserer industrielt, utelukker det ikke at det fortsatt skal være et godt produkt.

Vi har full forståelse for at man må se på kostnader, alt for mange brygger med hjerte og ikke med hjernen, men man må også ha i mente: Det som produsere skal også selges, men kanskje ikke til enhver pris…

PS. I 2013 var 82% av alt salg av øl over disk på boks, er dette en «sunn» utvikling?

Av Bent Engen og Dag Engen 

Lest 2569 ganger Sist redigert fredag, 09 januar 2015 08:45