mandag, 23 juni 2014 18:47

ØL-boksens historie og framtid

 Kruegers ølboks ble lansert 1935. De som drakk den trengte sterke muskler: På det tidspunktet veide drikkeboksen fem ganger så mye som i dag og den måtte åpnes med en separat boksåpner, såkalt ”bodkin”.


Oppdagelsen av varmesterilisering var det som først gjorde det mulig å bruke stål som emballasjemateriale: i 1810, for ca 200 år siden, fikk franskmannen Nicholas Appert innvilget et patent av Napoleon.

Han hadde oppdaget at mangelen på muligheter for å bevare mat for soldatene utgjorde et problem, og han tilbød en pris for en passende løsning.

Det samme året fikk engelskmannen Peter Durand innvilget et patent for bruken av tinnplater til å produsere bokser. Tinnplateemballasjen ble født. Deretter kunne boksen sørge for at mat oppbevart i bokser bevarte vitaminer, noe spesielt seilere og medlemmer i ekspedisjoner opplevde akutt behov for.

Forbudsperioden i Amerika i 1930-årene gav endelig produsenter ideen om å fylle ulike drikkevarer i bokser. I 1933 signerte Gottfried Krueger Bryggeriet i New Jersey en kontrakt med American Can Company som i mellomtiden hadde utviklet en praktisk ølboks.

Tilslutt, den 24. januar 1935, kom den store dagen – verdenspremiere for den første boksølen: ”Kruegers øl” ble lansert i en sylindrisk tinnplate-boks i Richmond, Virginia, og det samme året ble 200 millioner bokser solgt. Den originale boksen veide 100 gram på den tiden.

 

 
Enkel desig

 

Den tyske emballasjeprodusenten Schmalbach-Lubeca, som ble tatt over av Ball Corporation i 2002, var involvert i utvikling av boksene helt fra starten av.
Den første ølboksen som ble produsert av selskapet, en tredelt flaskeboks med kronekorkforsegling, ble ikke værende fordi den var for komplisert å produsere.
Det var annerledes med den tredelte boksen laget av svarte plater som Schmalbach-Lubeca restartet produksjonen av i 1951, etter krigsårene. Den enklere designen som besto av en base, kropp og ende veide bare 83 gram og var den første ølboksen som ble lansert på markedet i Tyskland.

”Enkelt liv – med øl fra bokser” var slagordet som Henninger Bryggeriet brukte for å promotere sine produkter.
To år senere ble tinnplaten brukt, ettersom den var mindre mottakelig for korrosjon, men like gjenvinnbar. I 1958 dukket de første aluminiumboksene opp i butikkene.
Disse kunne produseres i bare to deler: basen og kroppen ble laget av ett stykke med hjelp av en ekstrusjonsprosess, og enden ble påsatt senere.

Forbedrede åpnemekanismer

 

Gjennombruddet kom i begynnelsen av 1960-årene: Utviklingen av den såkalte ”lift-tab” – en metallstripe integrert i enden på boksen – som gjorde det mulig å åpne drikkeboksene uten ekstra hjelp. Den amerikanske Ermal Fraze fikk teknikken patentert i 1963.
Siden det har forskning innenfor boksindustrien konstant fokusert på å forbedre lukketeknologien.
En oppfinnelse fra året 1974 representerte det første betydelige fremskrittet: Dan Cudzik designet ”stay-on-tab”, også kalt ”ring-pull tab”. I dette tilfellet ble ikke åpningshanken revet av men presset inn på innsiden av boksen.
Denne prosessen er fremdeles vanlig i dag og forsikrer at den lille åpningshanken kan gjenvinnes sammen med boksen. Falls City Brewing Company fra Louisville i Kentucky var de første som brukte denne teknologien.
Parallelt til den mer miljøvennlige designen til åpningsmekanismen, kom imidlertid den virkelige miljørevolusjonen forbundet med drikkeboksen med den kontinuerlig minskende vekten til både boks og ende.
Siden 1971 ble diameteren til den sylindriske boksen redusert fra 66 til 62 millimeter i toppseksjonen ved bruk av en ny ”necking” prosess.
Som et resultat av dette sank boksendediameteren, noe som ledet til betydelige innsparinger i materialbruk. Den todelte tinnplateboksen, som hadde blitt utviklet i England, ble i mellomtiden presentert på Interbrau i Munchen i 1971.
Sammenlagt førte de to nyvinningene til materialebesparelser på ti prosent – på den tiden veide boksen bare 38 gram.

Kontinuerlig forskning

 

Selv om drikkeboksen nå er over 75 år, har den på ingen måte mistet sin fascinasjon som et objekt for forskning og utvikling. Drikkeboksprodusenten Ball Packaging Europe har sitt eget forskning- og utviklingssenter hvor omkring 70 eksperter konstant jobber for å forbedre boksen.

For eksempel, verdens første gjenlukkbare boks, Ball Resealable End, som ble lansert i 2008. Bokser er allerede på markedet som, takket være termokromisk blekkbelegg, indikerer til konsumenter når innholdet har oppnådd den optimale drikketemperaturen på 5-6 grader i kjøleskapet. Fra bokser vil det i fremtiden kunne utstråle appetittvekkende aromaer.

Digitale trykkteknikker har også blitt forsket på for å sørge for bokser med individuelt og sylskarpt design. Og den ”kommuniserende” boksen er heller ikke nødvendigvis bare fremtidsdrømmer:

Boksen vil da, ved hjelp av oppladbare enheter og mobiltelefoner, være i stand til å identifisere en konsument som passerer butikkhyllen. Teksten ”Goddag Jon Q. Public – vær så snill og kjøp meg!” vil da dukke opp på boksveggen.

 

Tilleggsinformasjon

Lest 10918 ganger Sist redigert tirsdag, 24 juni 2014 22:07