søndag, 16 august 2015 00:00

Sankt Arnold, biskop av Metz

16. august - eller i overimorgen - 19. august - er en av festdagene til Sankt Arnold, biskop av Metz .

 

Navnet Arnold er nok en forvanskning av Arnulf, som også kan skrives Arnou eller Arnoul på fransk, og vel er det samme som Ørnulf på norsk. Han må ikke forveksles med St. Arnold av Soissons (1040-1087) eller St. Arnou av Oudenaarde (1300-tallet) - som begge regnes som øl- eller bryggehelgener. I tillegg finnes det en annen St. Arnold med samme festdag som en av de tre som angis for «vår» St. Arnold, men han levde nesten ett århundre tidligere, og led martyrdøden i Paris.

Arnold er blant forfedrene til karolingerne og oldefar i rett nedadstigende linje til Karl den store - og neida, han klådde ikke på sognebarna for å skaffe seg avkom. På hans tid var ikke sølibatet helt innført, og den gode biskopen var dessuten noe for vår tid så uvanlig som en lek-biskop - en praksis som var mer utbredt i tider der biskoper faktisk hadde også verdslig makt og innflytelse.

Han var født rundt 582 i et fremstående frankisk familie, og han utmerket seg såvel militært som i sivil administrator. Han fungerte som minister og rådgiver og gikk således omtrent til tops så langt det var mulig innenfor det merovingerske dynastiet. Han ble nærmest mot sin vilje presset til å bli biskop av Metz i 611, for han ville helst trekke seg tilbake fra offentlig liv. Men også etter han ble biskop fungerte han som minister og rådgiver. Lei av hofflivet og intrigene der - formodentlig såvel verdslig som i kirken - forsøkte han å kvitte seg med sitt kall for å trekke seg tilbake til et stille liv. Han klarte dette først rundt år 626, og dro til Vosges i Lorraine der hans venn Romaricus hadde startet byggingen av det som skulle bli klosteret Remiremont (=Romarici Mons =Romaricus' fjell). Der døde han - formodentlig 16. august 640.

Hans festdag er litt tricky. Mange steder - blant annet i den katolske kirke - feires han 18. juli, som ikke er hans dødsdag, men da han utrettet undre i 641. Det er også utnevnt som International Brewers Day. I den galliske matyrologien - som både i tid og sted står ham nærmere - har han en festdag på 16. eller 19. august, og 16. august 640 sies å være hans dødsdag. Dessverre er nettet full av en rekke variasjoner og gjensidig utelukkende historier, så det er best å trå varsomt. Eksakt hvorfor 19. august er kommet med i bildet vet jeg ikke. Når det gjelder 18. juli, kan man mistenke den katolske kirken for å overlagre festdagene til St. Arnold av Metz og St. Arnold som ble matyr i Paris. Nåja.

Hans insignia er blant annet en fisk med en gullring, og denslags henleder jo straks tankene til trappistklosteret Orval og deres øl. Legenden forteller at hertuginne Mathilde av Toscana - etter å ha mistet sitt spebarn i sykdom og sin mann i bakhold - til slutt mistet gifteringen i en brønn eller kilde. Så bad hun om å få tilbake sitt siste minne om sin elskede ektemann og lovet å bygge et kloster der om så skjedde. En fisk dukket opp med ringen i munnen, og klosteret ble en realitet. Det var den offisielle versjonen ... uoffisielt er det en langt høyere Se-og-hør-faktor.

Arnolds forhold til ringer og fisker er ganske annerledes enn Mathildes. Han skal ha kastet bisperingen sin i Moselelven og erklært at han ikke regnet sine synder for tilgitt før han fikk ringen tilbake - hvorpå han like etter på H. C. Andersensk manér fant den igjen i magen på en fisk han skulle spise.

Hva gjorde så Arnold til en ølhelgen? Etter sin død bad innbyggerne i Metz om at gammelbiskopen deres skulle få et endelig hvilested i katedralen der. Liket ble gravd opp og på vei til Metz stoppet følget i Champignuelles, der vertshuset bare hadde én mugge øl igjen. Men mugga ble aldri tom, og dermed hadde man et mirakel som var godt nok for en kanonisering.

En annen øl-relatert historie som fortelles at han advarte folk mot å drikke vann og rådet dem til å drikke øl. I tettbygd strøk på den tiden og til helt utpå 1800-tallet var det ofte slik at latriner og brønner lå annenhver bortover gatene. Fra brønnene pumpet man ut vann, og i latrinene fylte man på ... og sykdommene florerte. Det er mulig at han som oppvakt og pragmatisk admnistrator observerte det konvensjonelle deler av legestanden benektet til helt ut på 1860-tallet. Epidemiske sykdommer smitter, og brønner nær latriner er en skummel smittekilde. Når derimot vannet har vært kokt under ølbrygging, er alle smittestoffene drept.

Et sitat som ofte tillegges ham er i engelsk språkdrakt «From man's sweat and God's love, beer came into the world.» Hvorvidt det er et korrekt sitat vet jeg ikke. Det minner litt om syndefallet samtidig som det gir et gjenklang av det beryktede og forfalskede Benjamin Franklin-sitatet.

Nå er det forresten feil å si at St. Arnold er en ølhelgen. Han er skytshelgen for bryggere, såvel som for musikk og møllere og for gjenfinning av tapte gjenstander. Men som alltid, det er best å trå varsomt her. Mange historier og anekdoter hopper fra én Arnold til en annen Arnold som følge av misforståelser. Det samme gjelder bilder. Men bildet som er vist her, stemmer, for man kan se fisken med ringen.

Tilleggsinformasjon

Lest 7132 ganger