søndag, 06 oktober 2013 12:56

Westvleterens øl er kansje ikke like eksklusivt som du tror

Westvleterens øl er kansje ikke like eksklusivt som du tror.

Du ville vell ikke tro at en munk skulle lure deg og fortelle deg annet enn sannheten?

Men det er nok et romatisk synd på virkeligheten. Kirken har en lang tradisjon for og manipulere sannheten får å selge sine produkter (jf relikvier).

Vi har ofte et romantisk bilde av at munkene i klosteret arbeider med utstyr i fra middelalderen og tradisjonene blir møysommelig vedlikeholdt, men det er dessverre ikke slik.

I Sint-Sixtus abdij (westvleteren) brygger munkene sitt øl i et supermoderne bryggeri, bygget i samarbeid med det gigantiske bryggerikonsernet Inbev, er det vanlige bryggeriansatte som gjør grovarbeidet og det eneste bidraget noen munk gjør i bryggeriet er å trykker på en knapp som starter den automatiserte bryggeriprosessen.
Jeg sier ikke at de lager et dårligere øl en før, men håndarbeidet er borte og tiden når de kun laget øl for å finansiere nytt taket, vedlikeholde klosteret osv er historie. 

De holder fortsatt på at man ikke kan kjøpe mer en to kasser pr kunde; hvor du på ære og samvitighet lover å ikke videreselge ølet(!). De produserer fortsatt i et forholdvis lite volum, men hvor lenge de vil holde på denne tradisjonen er vanskelig å si. Med et nytt og hypermorderne bryggeri med adskillig større kapasitet kan mammon nok balansere regskapet... Ved at de nå har startet og eksportere sine øl kan nok denne ideologien om kun salg til private konsumenter bli vanskelig å viderføre.  

Det er ikke bare Westfleteren som har fulgt den kommersielle vinden, men også et annet trappist bryggeri Orval. Orval produserer for lite til at de er i stand til å dekke hjemmemarkedet på grunn av eksport til andre land selv om at de produserer mer en de fleste andre trappist bryggeriene. Er dette hva vi ser i krystallkulen for Sint-Sixtusabdij. Kun tiden vil vise.

Dag Engen 

Lest 1393 ganger Sist redigert søndag, 06 oktober 2013 13:54
Mer i denne kategorien Ølbriller ingen unnskyldning »